Hytta er en viktig del av norsk kultur og identitet. Samtidig står den tom i gjennomsnitt 305 dager i året. Arealkonflikter, natur- og klimakrise, trangere økonomi og høyere energipriser har aktualisert spørsmålet om vi egentlig trenger hytta.
Kartet viser utviklingen av hytter på Hafjell i Øyer de siste femti årene. Ved å fortette innenfor eksisterende hyttefelt, og tillate en kombinasjon av fastboende, utleiehytter og helårsboliger, vil hyttefjellet kunne bli mer bærekraftig enn hvordan det har blitt utviklet frem til i dag.
Hytta er en viktig del av norsk kultur og identitet. Samtidig står den tom i gjennomsnitt 305 dager i året. Arealkonflikter, natur- og klimakrise, trangere økonomi og høyere energipriser har aktualisert spørsmålet om vi egentlig trenger hytta.
Tiden da hytta var et mindre skjul, beregnet for kortvarigovernatting tett på naturen, med få eller ingen bekvemmeligheter, er forbi. Hyttelivet, som vi vanligvis forbinder med det motsatte av bylivet, er i dag blitt en pådriver for byspredning.
Moderne hytteområderbygges med en standard, størrelse og infrastruktur som har mer til felles med eneboligeri suburbane forstadsstrøk. Dette legger et press på klima- og arealregnskap, naturmangfold og den tradisjonelle hyttekulturen.
Hytta kan i enkelte tilfeller oppfattes viktigere enn naturen selv.
Arealplanlegging skal fremme «[…] bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» (PBL §1-1). Hytta som en individuell eremitt, koblet sammen med grusveier er utviklet for den enkelte. Men gjennom omstrukturering, transformasjon og nytenkning kan den på sikt bli til det bedre for fremtidige generasjoner.
Det er et økende press på nedbygging av natur og uberørte arealer. På bakgrunn av dette må vi forvalte de arealene som allerede er bygget ned, på en mer fornuftig måte. I hyttefeltene er det lagt ned betydelige materielle ressurser. Disse kan vi ikke la stå tomme 84% av året.
Når vi ser klimaet i et langsiktig perspektiv, blir det varmere, våtere og villere. Våren kommer kanskje tidligere enn før, og høsten vil vare lengere ut på året. Mens øyer i Stillehavet forsvinner og landområder dukker under for et stigende havnivå, kan forholdene i høyden bli mildere og mer livskraftig året gjennom.
Framtidens klima vil også påvirke fjellturismen og måten vi bruker naturen på. De store investeringene er allerede gjort. Det finnes ingen garanti for at framtidige generasjoner har mulighet til å ha den samme livsstilen som dagens forbruk legger opp til.
Norges-kartet viser topp 5 største hytte-kommuner i Norge i rødt. Lys rød viser hvilke 5 kommuner som har hatt størst vekst innen hytteutbygging de siste 10 årene.
For å sikre fremtidige generasjoners muligheter til å overleve, må vi dele mer og klare oss på de ressursene vi allerede har. Det trengs en langsiktig strategi for å klargjøre framtidens boligreserve for framtidige generasjoner.
Hytta er en viktig del av norsk kultur og identitet. Samtidig står den tom i gjennomsnitt 305 dager i året. Arealkonflikter, natur- og klimakrise, trangere økonomi og høyere energipriser har aktualisert spørsmålet om vi egentlig trenger hytta.
Kartet viser utviklingen av hytter på Hafjell i Øyer de siste femti årene. Ved å fortette innenfor eksisterende hyttefelt, og tillate en kombinasjon av fastboende, utleiehytter og helårsboliger, vil hyttefjellet kunne bli mer bærekraftig enn hvordan det har blitt utviklet frem til i dag.
Tiden da hytta var et mindre skjul, beregnet for kortvarigovernatting tett på naturen, med få eller ingen bekvemmeligheter, er forbi. Hyttelivet, som vi vanligvis forbinder med det motsatte av bylivet, er i dag blitt en pådriver for byspredning.
Moderne hytteområderbygges med en standard, størrelse og infrastruktur som har mer til felles med eneboligeri suburbane forstadsstrøk. Dette legger et press på klima- og arealregnskap, naturmangfold og den tradisjonelle hyttekulturen.
Hytta kan i enkelte tilfeller oppfattes viktigere enn naturen selv.
Arealplanlegging skal fremme «[…] bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» (PBL §1-1). Hytta som en individuell eremitt, koblet sammen med grusveier er utviklet for den enkelte. Men gjennom omstrukturering, transformasjon og nytenkning kan den på sikt bli til det bedre for fremtidige generasjoner.
Det er et økende press på nedbygging av natur og uberørte arealer. På bakgrunn av dette må vi forvalte de arealene som allerede er bygget ned, på en mer fornuftig måte. I hyttefeltene er det lagt ned betydelige materielle ressurser. Disse kan vi ikke la stå tomme 84% av året.
Når vi ser klimaet i et langsiktig perspektiv, blir det varmere, våtere og villere. Våren kommer kanskje tidligere enn før, og høsten vil vare lengere ut på året. Mens øyer i Stillehavet forsvinner og landområder dukker under for et stigende havnivå, kan forholdene i høyden bli mildere og mer livskraftig året gjennom.
Framtidens klima vil også påvirke fjellturismen og måten vi bruker naturen på. De store investeringene er allerede gjort. Det finnes ingen garanti for at framtidige generasjoner har mulighet til å ha den samme livsstilen som dagens forbruk legger opp til.
Norges-kartet viser topp 5 største hytte-kommuner i Norge i rødt. Lys rød viser hvilke 5 kommuner som har hatt størst vekst innen hytteutbygging de siste 10 årene.
For å sikre fremtidige generasjoners muligheter til å overleve, må vi dele mer og klare oss på de ressursene vi allerede har. Det trengs en langsiktig strategi for å klargjøre framtidens boligreserve for framtidige generasjoner.
Hytta er en viktig del av norsk kultur og identitet. Samtidig står den tom i gjennomsnitt 305 dager i året. Arealkonflikter, natur- og klimakrise, trangere økonomi og høyere energipriser har aktualisert spørsmålet om vi egentlig trenger hytta.
Hytta er en viktig del av norsk kultur og identitet. Samtidig står den tom i gjennomsnitt 305 dager i året. Arealkonflikter, natur- og klimakrise, trangere økonomi og høyere energipriser har aktualisert spørsmålet om vi egentlig trenger hytta.
Kartet viser utviklingen av hytter på Hafjell i Øyer de siste femti årene. Ved å fortette innenfor eksisterende hyttefelt, og tillate en kombinasjon av fastboende, utleiehytter og helårsboliger, vil hyttefjellet kunne bli mer bærekraftig enn hvordan det har blitt utviklet frem til i dag.
Tiden da hytta var et mindre skjul, beregnet for kortvarigovernatting tett på naturen, med få eller ingen bekvemmeligheter, er forbi. Hyttelivet, som vi vanligvis forbinder med det motsatte av bylivet, er i dag blitt en pådriver for byspredning.
Moderne hytteområderbygges med en standard, størrelse og infrastruktur som har mer til felles med eneboligeri suburbane forstadsstrøk. Dette legger et press på klima- og arealregnskap, naturmangfold og den tradisjonelle hyttekulturen.
Hytta kan i enkelte tilfeller oppfattes viktigere enn naturen selv.
Arealplanlegging skal fremme «[…] bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» (PBL §1-1). Hytta som en individuell eremitt, koblet sammen med grusveier er utviklet for den enkelte. Men gjennom omstrukturering, transformasjon og nytenkning kan den på sikt bli til det bedre for fremtidige generasjoner.
Det er et økende press på nedbygging av natur og uberørte arealer. På bakgrunn av dette må vi forvalte de arealene som allerede er bygget ned, på en mer fornuftig måte. I hyttefeltene er det lagt ned betydelige materielle ressurser. Disse kan vi ikke la stå tomme 84% av året.
Når vi ser klimaet i et langsiktig perspektiv, blir det varmere, våtere og villere. Våren kommer kanskje tidligere enn før, og høsten vil vare lengere ut på året. Mens øyer i Stillehavet forsvinner og landområder dukker under for et stigende havnivå, kan forholdene i høyden bli mildere og mer livskraftig året gjennom.
Framtidens klima vil også påvirke fjellturismen og måten vi bruker naturen på. De store investeringene er allerede gjort. Det finnes ingen garanti for at framtidige generasjoner har mulighet til å ha den samme livsstilen som dagens forbruk legger opp til.
Norges-kartet viser topp 5 største hytte-kommuner i Norge i rødt. Lys rød viser hvilke 5 kommuner som har hatt størst vekst innen hytteutbygging de siste 10 årene.
For å sikre fremtidige generasjoners muligheter til å overleve, må vi dele mer og klare oss på de ressursene vi allerede har. Det trengs en langsiktig strategi for å klargjøre framtidens boligreserve for framtidige generasjoner.
