Navnet for reguleringsplanen er ikke tilfeldig. Kraften fra Hopsfossen var hele utgangspunktet for stedets opprinnelse, fra saging av marmor helt tilbake på 1700-tallet, via storhetstiden med Pedek og frem til i dag. I Pedek-perioden gikk området fra å være et fabrikkområde til å bli et sted med urbane kvaliteter og liv. I denne perioden ble det også tilført en moderne kraftstasjon og eget togspor tilknyttet Vossebanen.
Det er stedets kvaliteter som legger grunnlaget for reguleringsplanen. Hopsfossen har en eksisterende infrastruktur som kan tilrettelegges for syklende og gående, og umiddelbar nærhet til bybane og buss. Beliggenheten ved sjøen og Nesttunvassdraget bidrar til gode kvaliteter og uterom for beboere og allmennheten, og peker på den viktige ressursen vannet har vært for den historiske utviklingen av stedet.
Formålet med planforslaget er å transformere Hopsfossen fra et slitt industriområde med noen utleieboliger, til et moderne bo- og arbeidsområde som ivaretar stedets kulturmiljø og industrihistorie.
Kulturmiljøet som har vokst frem rundt Hopsfossen gir et godt grunnlag for byutvikling i en menneskelig skala. De historiske bygningene kan rehabiliteres og gjenbrukes i tråd med dagens krav. Det har derfor vært viktig å løfte frem og videreføre disse kvalitetene, samtidig som vi sikrer at nybygg tilpasser seg det eksisterende bygningsmiljøet.
Utviklingen skal skje med færrest mulige inngrep i eksisterende forhold, slik at bygningenes hoveduttrykk ikke endres. Området vil fortsatt preges av bred variasjon i bygningstyper, med små og mellomstore bolighus og iøynefallende fabrikkbygninger. Historiske bilder skal danne utgangspunktet for tilbakeføring av eksisterende bygg, og områdets identitet og særpreg som industristed skal videreføres gjennom skala, uttrykk og funksjoner.
