På slutten av 1890-årene var området rundt Nygaardsplassen fyllt av tradisjonelle byhus med bakgårdsbebyggelse, med parseller som strakte seg ned til elvebredden av Vesterelva. Mellom bakgårdene fantes det smug og smett og en plass hvor det sydet av liv med lekende barn, dyr og møteplasser. På 1970 tallet ble mye av den gamle bebyggelsen revet og nye teglsteinskledte næringsbygg ble reist rundt plassen. En parkeringskjeller ble etablert under hele torget. Folk sluttet å bo der, kontorer og lukkede virksomheter kom inn og dermed forsvant det indre bylivet rundt plassen. Nygaardsplassen var i 40 år omtalt som «den døde plass» på folkemunne. Da man for 8 år siden vedtok en ny reguleringsplan for Nygaardsplassen, var planen å bygge et kjøpesenter på 4–6 etasjer, som skulle integreres i den eksisterende bebyggelsen rundt plassen. Hvert et smug, hver en åpning skulle slukes av det nye senteret.
I 2013 kom Cityplan på banen og kjøpte plassen, parkeringskjelleren og et av teglbyggene. De forsto at et kjøpesenter ville være døden for sentrumsutviklingen og ønsket å tenke annerledes. Nøye programmering av de tradisjonelle handlegatene ville få folk til å bruke byen igjen. De ville jobbe for at folk heller ville velge sentrumsgatene fremfor kjøpesentrene. Mad fikk oppgaven med å tegne det «nye» Nygaardsplassen. Bestillingen var tydelig; Et moderne matmarked som henvendte seg mot byen på bakkeplan. Samtidig ønsket de å få inn 39 boliger for å skape tilskudd til det livet de mente byen trengte. Det som tidligere fremsto mer som en glemt plass med søppelcontainere, henslengte sykler og parkerte biler, har nå vokst frem som en piazza som vi kjenner fra byer i Sør-Europa. Det nye bytorget skal fungere som et nav i området. Det er reist to nye bygg på tilsammen 4500 kvadratmeter i enden av plassen. De to byggene skaper enda et viktig byrom; en smal gågate med uteservering på hver side som fører inn til torget. Det største av byggene er igjen underdelt i 5 mindre hus som henspeiler på den orginale parseleringen i kvartalet. Det er brukt fire ulike typer tegl og like mange ulike forbandt. I 1.etg er alle dører og vinduer i oljet eik, mens vinduene i boligetasjene har ulike farger som gir liv og brudd til fasaden. Alt dette er gjort for å skape en tett sammenheng med den øvrige bebyggelsen og samtidig et historisk nikk til tegltradisjonen i Fredrikstad.
Vi forsøker å bryte ned skalaen på bygningene, og får det til å se ut som om man passerer mange forskjellige bygg. Smale gater gjør også at folk senker hastigheten, man stopper litt opp for å se hva som skjer inne i byggene de passerer. Man får en følelse av at detaljene snakker med deg. På grunn av et mangfold av tegl og mønster rundt plassen er det rent umiddelbart vanskelig å forstå hvilke bygg som er nye og hvilke som sto der fra før. Her lå det flere teglbygninger fra ulike epoker fra før, men de færreste har nok tenkt over hvor vakre de er. De har fått forsterket egenarten sin i byreparasjon. Nå viser utkast til ny arealdel i Kommuneplanen i Fredrikstad at nettopp Nygaardsplassen har vist vei for hvordan man kan tenke nytt om høyder og smalere gater, om man også legger inn torg og møteplasser. Nå er alle 5 matkonsepter åpnet, og det bor folk i 30 av de 39 leiligheten i huset. Fra før jobber det 50 ansatte i et nytt kontorfellesskap i førsteetasje inn mot Nygaardsplassen. Dette i kombinasjon av ytterligere 30 leiligheter som bygges og en videregående skole sørger for at stedet skal syde av mennesker også etter stengetid. Byen har omfavnet det nye Nygaardsplassen og bo og mat-tilbudene der.
Nygaardsplassen vant Cityprisen 2020.
