Nationaltheaterets hovedscene er en så spesiell funksjon at den vil kreve at det settes opp en midlertidig bygningskonstruksjon, og flere plasseringer i byen vurderes nå som aktuelle. Av alle de ulike alternativene som er lansert er det ett forslag som skiller seg ut som svært interessant og aktuelt: Tullinløkka. Tullinløkka har gjennom flere tiår vært et av byens mest omstridte byrom. Som arkitekter engasjert av Entra både for utviklingen av Domus Juridica og gjenbruksprosjektet KA13 har vi i Mad i en årrekke hatt interesse og engasjement for dette byrommet. Tanken om en grønn park er god, men før denne parken finner sin endelige form og funksjon, kan Tullinløkkas på nytt få et midlertidig program og funksjon som fyller parken og området med kultur og aktivitet.
Plasseringen av det midlertidige teaterbygget er tenkt på parkeringsplassen langs det gamle Nasjonalgalleriets bakside. Her er det et asfaltert areal som har vært i bruk til parkering, logistikk og brakkerigg. Med en kompakt og langstrakt utforming kan et nytt Nationaltheater innpasses her og kun i begrenset grad påvirke grøntarealet i parken. Et nytt teaterbygg krever spesielle volumer og arealer, og satt sammen vil det naturlig resultere i et «boksete» anlegg med volumer i ulike høyder. Mye av arealet vil i tillegg være uten vinduer og andre åpninger.
Vår idé er å skape en bygning som formidler den samme forventningen og magien som er til stede i teatersalen før sceneteppet går opp. Med nettopp sceneteppet som inspirasjon og motiv, forslår vi teaterbyggets sammensatte volum drapert under en stor, samlende duk. Dette er samtidig fasade og værhud i sin enkleste form: Duken kan være av gjenbrukt, slitesterk PVC, et materiale som ofte benyttes til midlertidige haller og telt. Drapert som en gardin over et rammeverk av tre og stål vil det nye Nationaltheateret på Tullinløkka kunne gis en optimalt funksjonell utforming og likevel fremstå som lett og elegant. Duken holdes på plass av en bølgeformet stålskinne i bunnen som skalper en illusjon av en flagrende gardin eller et drapert sceneteppe. Åpninger og innganger formes av at sceneteppet løftes av et vindkast eller en bevegelse. Belyst fra innsiden vil dukens gjennomskinnlighet gi et hint byggverkets indre, og skape nysgjerrighet og attraksjonsverdi på Tullinløkka. På lyse sommerkvelder vil parken og bygulvet fungere som en utvidet teaterlobby med serveringsmuligheter og rom for arrangementer og forestillinger i det fri. Dermed skapes et teater som integrerer byen og byens rom på en måte det klassiske teater ikke gir anledning til.
Konstruksjonen bør være enkel, robust og modulbasert. Etter en periode på 5-6 år vil Nationaltheateret vende tilbake til renoverte lokaler, og det midlertidige teaterbygget kan flyttes til en ny by med nye brukere. Dersom konstruksjonsmåten og fasadeduken er konstruert med henblikk på enkel demontering, vil bygningen egne seg godt for gjenbruk og kan legge ut på en reise med flere stopp underveis.
Vi håper at vi gjennom illustrasjonene klarer å formidle hvilke muligheter et nytt Nationaltheater med riktig utforming og plassering kan skape for byen.
