Operabygget brukes som prosjekt-eksempel. Dette er det bygg de fleste har kjennskap til, som gjør det lettere å vise og forklare de fem kartleggingsprinsippene.
Alt som omgir oss er designet og planlagt. Det ligger en tanke bak alle valg, gode eller dårlige, bevisst eller ubevisst. Det er tankene bak designet vi må identifisere. Hvilke faktorer som gjør seg gjeldende i samfunnet – for å kunne forstå hvorfor arkitekturen og stedet ser ut som det gjør.
Operabygget brukes som prosjekt-eksempel. Dette er det bygg de fleste har kjennskap til, som gjør det lettere å vise og forklare de fem kartleggingsprinsippene.
Alt som omgir oss er designet og planlagt. Det ligger en tanke bak alle valg, gode eller dårlige, bevisst eller ubevisst. Det er tankene bak designet vi må identifisere. Hvilke faktorer som gjør seg gjeldende i samfunnet – for å kunne forstå hvorfor arkitekturen og stedet ser ut som det gjør.
Hvem påvirker flekken er et medvirkningsverktøy utviklet av arkitekt Tin Phan og plankontoret Nomad. Prosjektet er en samproduksjon med Den kulturelle skolesekken (DKS) i Oslo. Elever på ungdomsskole- og videregåendetrinnet få et teoretisk krasj-kurs i byplanlegging og arkitektur.
Fremfor å produsere ukritisk, skal elevene reflektere over stedets mulighetsrom. De trenger ingen forkunnskaper eller tegneferdigheter, som gjør at opplegget har en inkluderende utforming. Hvem påvirker flekken gir elevene et verktøy for å reflektere over egne erfaringer.
I møte med to fagpersoner diskuteres en "ubetydelig" flekk i nærområdet. Alle evner å si om de liker seg på et sted eller ikke. Temaene i diskusjonene spenner fra stygt og fint, bebyggelse, materiale, byliv - til de etiske valgene vi tar på vegne av samfunnet.
– Gjennomgående er lærerne over seg og fjetra over hva Bengt og Tin får til i møte med vår komplekse elevmasse - det framstår litt som magi. Og elevene vil ha mer!
– De (Tin & Bengt) får elevene til å oppleve mestring, og at måten de ser flekkens potensiale har en verdi. De gir uttrykk for begeistring over elevenes blikk på byrommet, og lar seg gjerne imponere over deres innsikt i det samme.
– De tilbyr et språk og en teori for dette - og kler lag på lag med arkitektfaglig bevissthet rundt elevenes observasjon og virkelighetserfaring. Denne poetiske vendingen Tin og Bengt får med de mest sårbare blant oss er rørende og kunst på sitt aller, aller beste. Det er noe unikt vi aldri kan få nok av!
Alt som omgir oss er designet og planlagt. Det ligger en tanke bak alle valg, gode eller dårlige, bevisst eller ubevisst. Det er tankene bak designet vi må identifisere. Hvilke faktorer som gjør seg gjeldende i samfunnet – for å kunne forstå hvorfor arkitekturen og stedet ser ut som det gjør.
Operabygget brukes som prosjekt-eksempel. Dette er det bygg de fleste har kjennskap til, som gjør det lettere å vise og forklare de fem kartleggingsprinsippene.
Hvem påvirker flekken er et medvirkningsverktøy utviklet av arkitekt Tin Phan og plankontoret Nomad. Prosjektet er en samproduksjon med Den kulturelle skolesekken (DKS) i Oslo. Elever på ungdomsskole- og videregåendetrinnet få et teoretisk krasj-kurs i byplanlegging og arkitektur.
Fremfor å produsere ukritisk, skal elevene reflektere over stedets mulighetsrom. De trenger ingen forkunnskaper eller tegneferdigheter, som gjør at opplegget har en inkluderende utforming. Hvem påvirker flekken gir elevene et verktøy for å reflektere over egne erfaringer.
I møte med to fagpersoner diskuteres en "ubetydelig" flekk i nærområdet. Alle evner å si om de liker seg på et sted eller ikke. Temaene i diskusjonene spenner fra stygt og fint, bebyggelse, materiale, byliv - til de etiske valgene vi tar på vegne av samfunnet.
– Gjennomgående er lærerne over seg og fjetra over hva Bengt og Tin får til i møte med vår komplekse elevmasse - det framstår litt som magi. Og elevene vil ha mer!
– De (Tin & Bengt) får elevene til å oppleve mestring, og at måten de ser flekkens potensiale har en verdi. De gir uttrykk for begeistring over elevenes blikk på byrommet, og lar seg gjerne imponere over deres innsikt i det samme.
– De tilbyr et språk og en teori for dette - og kler lag på lag med arkitektfaglig bevissthet rundt elevenes observasjon og virkelighetserfaring. Denne poetiske vendingen Tin og Bengt får med de mest sårbare blant oss er rørende og kunst på sitt aller, aller beste. Det er noe unikt vi aldri kan få nok av!
Alt som omgir oss er designet og planlagt. Det ligger en tanke bak alle valg, gode eller dårlige, bevisst eller ubevisst. Det er tankene bak designet vi må identifisere. Hvilke faktorer som gjør seg gjeldende i samfunnet – for å kunne forstå hvorfor arkitekturen og stedet ser ut som det gjør.
Alt som omgir oss er designet og planlagt. Det ligger en tanke bak alle valg, gode eller dårlige, bevisst eller ubevisst. Det er tankene bak designet vi må identifisere. Hvilke faktorer som gjør seg gjeldende i samfunnet – for å kunne forstå hvorfor arkitekturen og stedet ser ut som det gjør.
Operabygget brukes som prosjekt-eksempel. Dette er det bygg de fleste har kjennskap til, som gjør det lettere å vise og forklare de fem kartleggingsprinsippene.
Hvem påvirker flekken er et medvirkningsverktøy utviklet av arkitekt Tin Phan og plankontoret Nomad. Prosjektet er en samproduksjon med Den kulturelle skolesekken (DKS) i Oslo. Elever på ungdomsskole- og videregåendetrinnet få et teoretisk krasj-kurs i byplanlegging og arkitektur.
Fremfor å produsere ukritisk, skal elevene reflektere over stedets mulighetsrom. De trenger ingen forkunnskaper eller tegneferdigheter, som gjør at opplegget har en inkluderende utforming. Hvem påvirker flekken gir elevene et verktøy for å reflektere over egne erfaringer.
I møte med to fagpersoner diskuteres en "ubetydelig" flekk i nærområdet. Alle evner å si om de liker seg på et sted eller ikke. Temaene i diskusjonene spenner fra stygt og fint, bebyggelse, materiale, byliv - til de etiske valgene vi tar på vegne av samfunnet.
– Gjennomgående er lærerne over seg og fjetra over hva Bengt og Tin får til i møte med vår komplekse elevmasse - det framstår litt som magi. Og elevene vil ha mer!
– De (Tin & Bengt) får elevene til å oppleve mestring, og at måten de ser flekkens potensiale har en verdi. De gir uttrykk for begeistring over elevenes blikk på byrommet, og lar seg gjerne imponere over deres innsikt i det samme.
– De tilbyr et språk og en teori for dette - og kler lag på lag med arkitektfaglig bevissthet rundt elevenes observasjon og virkelighetserfaring. Denne poetiske vendingen Tin og Bengt får med de mest sårbare blant oss er rørende og kunst på sitt aller, aller beste. Det er noe unikt vi aldri kan få nok av!
