Transformasjon av modernistisk landemerke
Universitetsgata 2 er, med sine 17 etasjer og gavlvegger i betong, et landemerke i Oslo. Bygget er tegnet av arkitekt Nils Holter og ferdigstilt i to byggetrinn i 1962 og 1971 som Televerkets hovedkvarter. Bygget er et godt eksempel på 60 og 70 -tallets modernistiske arkitektur og innehar mange av kvalitetene som er tidstypiske for perioden med materialer som naturbetong, stål og treverk.
Bevaring av byggets karakter har vært sentralt i prosjektet i samspill med en trengt modernisering av mørke arealer med cellekontorer, korridorer og parkeringskjellere. «U2» skal bli Oslos nye hot spot for IT og kunnskapsdeling og er en aktiv generator for den videre utviklingen av Tullinløkka. Kombinasjonen av gjenbruk av 60-tallets modernisme og estetikken fra et fremtidsrettet IT-community skaper en variert og levende dynamikk, med referanser både frem og tilbake i tid.
Fra 1980 til 2000-tallet gikk Universitetsgata 2 gjennom ulike rehabiliteringer og fasadeendringer der deler av det originale uttrykket gikk tapt. Prosjektet har hatt en målsetting om å ivareta gjenværende originale kvaliteter og spille videre på byggets karakter; Bevaringsverdige fasader restaureres og tilbakeføres. Trapper, dører og andre originale elementer pusses, poleres og gjenbrukes. Arealene mot gateplan aktiviseres med møtesteder, bevertning og annen utadrettet virksomhet, som vil bidra positivt til et levende bymiljø på Tullinløkka i årene fremover. Bilen skal ut av Universitetsgata 2. Mørke kjelleretasjer tidligere brukt til bilparkering er omprogrammert til utstillingsområder, auditorier, sykkelparkering og kjøkken. Den gamle parkeringsspiralen transformeres til en bar som skråner nedover en hel etasje og blir et nytt møtested til bydelen.
Byggets hjerte er et åpent atrium over fire etasjer, skåret ut av eksisterende betongdekker. Atriet knytter sammen forskjellige arbeidsarealer, og legger til rette for samhandling og synergier mellom byggets ulike brukere. Atriet forsyner samtidig store deler av de nederste etasjene med lys og atriumstrappen er kledd med speil for å underbygge atriets funksjon som lyskilde. Byggets bakgård, tidligere brukt til varelevering, har fått et nytt tilbygg i glass som forbinder de ulke byggetrinnene og de større funksjonene som auditorier, arbeidsplasser og bespisningsarealer. «Glassgården» er byggets logistiske knutepunkt samtidig som det trekker lys ned i tidligere mørke kjellerarealer.
